Et paradigmeskifte innen læring

Denne uken var jeg på NKUL i Trondheim, en nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring. Jeg ble så inspirert av spennende forelesninger og erfaringsdeling at jeg opprettet ny blogg i dag! Både av behov for å dele, men også bearbeide tanker og inntrykk. Når jeg også denne uken fikk bekreftelse om at jeg har fått plass på studiet Master of Management med spesialisering i skoleledelse på BI fra høsten av, tenkte jeg det kunne være nyttig å ha et sted å samle likt og ulikt om skole.

Tilbake til NKUL. Flere av  foreleserne har jeg hørt før, Stephen Heppell, Torkel Klingberg, Erik&Eva, Kristin Halvorsen og Erna Solberg, Kjell Atle Halvorsen m.fl. Men Mark Treadwell var et nytt ansikt og et nytt bekjentskap. Han ledet oss gjennom en spennende reise gjennom læringsprosesser i hjernen. Jeg skal prøve å dele noe av det jeg sitter igjen med, hjerneforskning presentert med New-Zealand aksent er i overkant av det jeg mestrer. Allikevel traff innholdet meg og fristet til videre fordypning. 

Jeg likte veldig godt inngangsreplikken til Treadwell: Before you engage the brain, you must engage the heart! Jeg har tenkt mye på dette med emosjonell læring etter at jeg hørte Sir John Jones på en skoleledersamling tidligere i år. Mer om det senere. Vi så disse flotte NASA-bildene av den vakre jordkloden vår. De er et glitrende utgangspunkt til undring og engasjement! Jeg liker begrepet forvaltning. Har det ofte med meg både i jobb og familiesammenheng. Disse bildene gjør noe med meg! 

Det forrige paradigmeskifte inntrådte med boktrykkerkunsten på 1400-tallet. I følge Treadwell, har vi nådd den øvre grensen for hva vi kan få ut av læringspotensiale gjennom tradisjonell lesing og skriving. Uansett hvordan vi underviser ut fra dette paradigmet, vil vi kun få elevene opp til et visst nivå. Vi står foran en tid der mye vil forandres i forhold til læring, basert på teknologi og hjerneforskning. Med fokus på andre ferdigheter og verdier enn tidligere.

I min lærerutdanning, var det lite fokus på hvordan hjernen faktisk fungerer. De siste 40 årene (altså i min levetid) har forskere gjort funn som gjør at vi må endre måten vi tilnærmer oss læring. For eksempel har senere års forskning på DNA viser at det ikke er genene i seg selv, men prosesser i cellekjernen rundt DNA som styrer hvordan genene uttrykker seg. Denne prosessen kan bli forstyrret av relasjonsstress og oppvekstmiljø. Det ser ut til at endring skjer sakte, men hvis vi ser tilbake på de siste 40 årene, blir det veldig tydelig 
at endring akselererer i et fantastisk tempo på tvers av alle aspekter, jmfr. Treadwell. 

Treadwell fortalte om hvordan læringsprosessen i hjernen foregår på 3 ulike måter:
1) Memorering eller utenatlæring gjennom en epigenetisk prosess i de 7% av hjernecellene som er nevroner.
Vi har i hovedsak to celletyper i hjernen, nevroner og astrocytter. Forskning viser at stemceller kan manipuleres til å endres til begge disse celletypene. Einstein har en av de laveste prosenter av forholdet nevroner:astrocytes sammenlignet med andre mennesker! Kjekt med astrocytter, med andre ord. Jeg liker ord. Fra gresk. Aster=stjerne Kytos=celle. Vakre er de også, disse stjernecellene.

2) Bygging og automatisering av rammeverk via astrocytter 
95% av det du gjør, gjør du ubevisst. Heldigvis. Det å sette seg på en stol, for eksempel. Hjernen trenger ikke bruke mye kapasitet på å utføre en slik handling. Den er automatisert.
Treadwell fortalte om over 100 barn med epilepsi som har hatt en komplett halvkule av hjernen fjernet (cortex) med overraskende liten kognitiv effekt. Dette inngrepet kalles hemisfærotomi (kan Googles).  Selv med en hjernehalvdel, utvikler hukommelse og personlighet seg normalt. Helt utrolig! 
3) Kombinering av rammeverk via hjernebølger
Intelligens er ikke bare evnen til å memorere. Vi trenger evnen til å sette informasjon inn i kontekst og sammenheng (rammeverk). Vi kan lære mye om dette ved å studere mennesker med det autistiske savant-fenomenet. Mange har sikkert hørt historien om Daniel Tammet som kan gjengi rekkefølgen på 25000 desimaler til Pi eller Stephen Wiltshire som klarte å gjengi nøyaktig tegnekopi av London by etter en helikoptertur, men som trenger personlig assistent døgnet rundt for å klare å utføre enkle hverdagslige handlinger.




Jeg kunne tenke meg å lære mye mer om læringsprosesser i hjernen. Tenker at det bør sterkere inn i lærerutdanningen også. Takk til Mark Treadwell for en lærerik opplevelse!