Learners Leading Learning med Stephen Heppell

Du kan ikke bygge bedre læring for barn, du må bygge det med barn. 
Sier Stephen Heppell på NKUL.
Kloke ord.

Heppell fortalte om hvordan han lærte å svømme med armringer som gutt, mens hans barnebarn bare blir kastet i vannet, nå er det babysvømming som gjelder. Han satte det i sammenheng med dagens utdanning og sier at mange unge elever i dag driver med læring på et nivå som vi tidligere så på universiteter. Hvor gode kan våre barn bli, hvor raskt de kan få en grad? Hvis du lar dem starte dataprogrammering når de er 3-4 år, hvor langt vil de ha nådd når de er 18?

Stephen Heppell er en kjent engelsk pedagog og spesialist innen bruk av IKT i utdanning og læring. Han har også bygget opp Ultralab, kjent som en av Europas ledende forskningssenter innen teknologi og læring. 
















I år hadde Ultralab programmering med Scratch på sin stand på BETT. Med store ambisjoner.

Elevene på standen programmerte på Raspberry Pi, en datamaskin på størrelse med et kredittkort som kan plugges inn på skjerm med et tastatur. Den kan brukes til mange av de tingene som en vanlig stasjonær PC gjør, som regneark, tekstbehandling og spill. Den spiller også HD-video. De laget et enkelt spill og brukte bananer som kontrollere! Kult!

Det er mange som ønsker at programmering skal mye tidligere inn i skolen.
Lær kidsa koding

Lag ditt eget dataspill

Neste utfordring var å kontrollere en Parrot-drone ved hjelp av disse banankontrollerne.
Dronen kan ta høyoppløst live videostreaming via smarttelefon eller nettbrett mens den flyr.
En utfordring elevene løste på 4 dager. Heppell formidlet på en svært overbevisende måte hvilket fantastisk potensiale barn har, den nysgjerrigheten de viser og hvor løsningsorienterte de er når de møter utfordringer i gode læringsmiljøer. Litt humring i salen blir det når han sier:
If you have kids and haven't bought them a smartphone before they start school, you're hurting them!
















Jeg er en skikkelig Heppell-fan. Sammen med tidligere kollega, Lena, har vi hatt en liten mini-fanklubb på Åskollen. Vi hørte Heppell første gang i Stockholm i 2006 og var ganske gira når han stoppet på vår stand på konferansen og slo av en prat. Mye av Stephen Heppell sitt arbeid er forankret i praktisk relaterte prosjekter og han bobler skikkelig over når han deler bilder og historier. Heppell har samarbeidet med flere skoler rundt om i verden, både for å skape gode læringsvilkår med bruk av teknologi og IKT og bistå i arbeidet med å utforme fysisk gode læringsrom.

Stå på videre, Heppell!! Jeg er fortsatt fan! :)

Minecraft i klasserommet

En NKUL-sesjon som utfordret meg litt, var Minecraft i klasserommet. Jeg har lovet en av elevene på skolen at jeg skal fortelle han om hva jeg lærte når jeg ser ham på skolen til uka.I begynnelsen av sesjonen satt jeg en stund og humret over Twitterkommentarer om Lightsaber-rommet. Meget fornøyelig å følge #NKUL på Twitter, forresten. Mange som er kjappe i replikken og som uten tvil har stor kompetanse innen fagfeltet. Dette var dog ikke sesjonen for å multitaske for min del. Jeg kjenner Minecraft gjennom flere av elevene på skolen. Har fått litt omvisning og "lyttet med et halvt øre". Nå har jeg googlet litt om Notch og litt om dataspill i skolen og kjenner meg klar til å møte Minecraft-eleven min på mandag. Blir han imponert, tro?

Etter en kort innføring, ble vi sendt ut på Ringstabekk skole sin server der to flotte elever viste oss hva de hadde bygget opp med klassen (kjente byggverk). Jeg lastet ned gratis app på iPaden og så var det bare å kjøre på! Her er altså min første Minecraft-produksjon. Må innrømme jeg brukte en del tid bare på å manøvrere meg rundt. Dultet borti klosser overalt. Tok tid før jeg skjønte hvordan jeg kunne fly også. Romsans, ikke min sterkeste side. Men kan nok trenes opp...Plantet uhorvelig mange gule blomster før jeg fant en flekk der jeg kunne plassere noen murstein og en dør. Stolt! Likte tipset om å finne Hama-perlemønster for å bygge figurer.

Et av målene i Kunnskapsløftet er å planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy. Elever ved Vestby videregående skole har bygget opp modeller av skolen sin på Minecraft. Skal tro om det er noen superbrukere på Åskollen skole som tar en lignende utfordring....? Må sjekkes ut. Helt vilt å se hva folk får til og landskap og scener som er bygget opp. Game of Thrones, for eksempel..

Jeg er altså ingen gamer selv. Men det er resten av familien. Sønnen på snart 15 kjøpte Playstation for sin første barnetrygd, åtte uker gammel. I hvert fall påstår faren hans at han absolutt burde ha det. Ser  jo ut som han likte det! Jeg ser at det er en fordel å kjenne gloser og innhold fra spillverden i møte med elevene. Det hender jo jeg tilbringer litt tid med noen som trenger å prate litt ekstra med en voksen og da slår det sjelden feil å bruke spill som "ice breaker". Jeg blir stadig forsøkt vervet inn i spill, men har ikke blitt hekta. Lagde meg en female priest i WoW en gang, men ga opp etter ett ding. Gubben tror jeg kunne blitt en rå damage dealer i pvp og han kunne healet meg og holdt meg i live og sånn. Men det skjer nok ikke. 

Åtte av ti niendeklassinger spiller spill minst en gang i uken. Jeg ser helt klart potensialet og overføringsverdien med spill inn i skolen. Har fått en del klare tilbakemeldinger fra poden når jeg kjører grensesetting i forhold til tidsbruk og spilling. Ikke måte på hvor mye han har lært. Og det stemmer! Ingen tvil om det. IKT-senteret har laget et godt spillark med beskrivelse av et undervisningsopplegg med bruk av Minecraft. 

Oppsummeringsvis; jeg er fremdeles ingen gamer. Slik overlater jeg til de som kan det.

Et paradigmeskifte innen læring

Denne uken var jeg på NKUL i Trondheim, en nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring. Jeg ble så inspirert av spennende forelesninger og erfaringsdeling at jeg opprettet ny blogg i dag! Både av behov for å dele, men også bearbeide tanker og inntrykk. Når jeg også denne uken fikk bekreftelse om at jeg har fått plass på studiet Master of Management med spesialisering i skoleledelse på BI fra høsten av, tenkte jeg det kunne være nyttig å ha et sted å samle likt og ulikt om skole.

Tilbake til NKUL. Flere av  foreleserne har jeg hørt før, Stephen Heppell, Torkel Klingberg, Erik&Eva, Kristin Halvorsen og Erna Solberg, Kjell Atle Halvorsen m.fl. Men Mark Treadwell var et nytt ansikt og et nytt bekjentskap. Han ledet oss gjennom en spennende reise gjennom læringsprosesser i hjernen. Jeg skal prøve å dele noe av det jeg sitter igjen med, hjerneforskning presentert med New-Zealand aksent er i overkant av det jeg mestrer. Allikevel traff innholdet meg og fristet til videre fordypning. 

Jeg likte veldig godt inngangsreplikken til Treadwell: Before you engage the brain, you must engage the heart! Jeg har tenkt mye på dette med emosjonell læring etter at jeg hørte Sir John Jones på en skoleledersamling tidligere i år. Mer om det senere. Vi så disse flotte NASA-bildene av den vakre jordkloden vår. De er et glitrende utgangspunkt til undring og engasjement! Jeg liker begrepet forvaltning. Har det ofte med meg både i jobb og familiesammenheng. Disse bildene gjør noe med meg! 

Det forrige paradigmeskifte inntrådte med boktrykkerkunsten på 1400-tallet. I følge Treadwell, har vi nådd den øvre grensen for hva vi kan få ut av læringspotensiale gjennom tradisjonell lesing og skriving. Uansett hvordan vi underviser ut fra dette paradigmet, vil vi kun få elevene opp til et visst nivå. Vi står foran en tid der mye vil forandres i forhold til læring, basert på teknologi og hjerneforskning. Med fokus på andre ferdigheter og verdier enn tidligere.

I min lærerutdanning, var det lite fokus på hvordan hjernen faktisk fungerer. De siste 40 årene (altså i min levetid) har forskere gjort funn som gjør at vi må endre måten vi tilnærmer oss læring. For eksempel har senere års forskning på DNA viser at det ikke er genene i seg selv, men prosesser i cellekjernen rundt DNA som styrer hvordan genene uttrykker seg. Denne prosessen kan bli forstyrret av relasjonsstress og oppvekstmiljø. Det ser ut til at endring skjer sakte, men hvis vi ser tilbake på de siste 40 årene, blir det veldig tydelig 
at endring akselererer i et fantastisk tempo på tvers av alle aspekter, jmfr. Treadwell. 

Treadwell fortalte om hvordan læringsprosessen i hjernen foregår på 3 ulike måter:
1) Memorering eller utenatlæring gjennom en epigenetisk prosess i de 7% av hjernecellene som er nevroner.
Vi har i hovedsak to celletyper i hjernen, nevroner og astrocytter. Forskning viser at stemceller kan manipuleres til å endres til begge disse celletypene. Einstein har en av de laveste prosenter av forholdet nevroner:astrocytes sammenlignet med andre mennesker! Kjekt med astrocytter, med andre ord. Jeg liker ord. Fra gresk. Aster=stjerne Kytos=celle. Vakre er de også, disse stjernecellene.

2) Bygging og automatisering av rammeverk via astrocytter 
95% av det du gjør, gjør du ubevisst. Heldigvis. Det å sette seg på en stol, for eksempel. Hjernen trenger ikke bruke mye kapasitet på å utføre en slik handling. Den er automatisert.
Treadwell fortalte om over 100 barn med epilepsi som har hatt en komplett halvkule av hjernen fjernet (cortex) med overraskende liten kognitiv effekt. Dette inngrepet kalles hemisfærotomi (kan Googles).  Selv med en hjernehalvdel, utvikler hukommelse og personlighet seg normalt. Helt utrolig! 
3) Kombinering av rammeverk via hjernebølger
Intelligens er ikke bare evnen til å memorere. Vi trenger evnen til å sette informasjon inn i kontekst og sammenheng (rammeverk). Vi kan lære mye om dette ved å studere mennesker med det autistiske savant-fenomenet. Mange har sikkert hørt historien om Daniel Tammet som kan gjengi rekkefølgen på 25000 desimaler til Pi eller Stephen Wiltshire som klarte å gjengi nøyaktig tegnekopi av London by etter en helikoptertur, men som trenger personlig assistent døgnet rundt for å klare å utføre enkle hverdagslige handlinger.




Jeg kunne tenke meg å lære mye mer om læringsprosesser i hjernen. Tenker at det bør sterkere inn i lærerutdanningen også. Takk til Mark Treadwell for en lærerik opplevelse!